hermetikkindustrien.png








Starten på Hermetikkindustrien



Hermetikkindustri har foregått lenge, og den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt i Drammen i 1841. Det ble grunnlagt av Chr. August Thorne, og det ble produsert kjøtthermetikk. Senere spredte hermetikkindustrien seg til andre steder i Norge. I Stavanger startet hermetikkindustrien i 1873 da Stavanger Preserving co ble stiftet. Denne fabrikken startet først med produsering av forskjellige middagshermetikker. Det var altså Stavangers første hermetikkfabrikk. Fra da varte denne industrien helt til 1982, og Stavanger by har hatt mye å si i norsk hermetikkproduksjon opp gjennom åra, Stavanger ble altså landets "hermetikkhovedstad". Fra 1890-årene til 1960 var hermetikkproduksjonen Stavangers største næring, den dominerte sterkest og skapte nye arbeidsplasser og store inntekter for ulike bedrifter. I de årene produksjonen holdt på bestod industrien av ca. 350 hermetikkfabrikker.
Stavanger Preserving co
Stavanger Preserving co

Eksempler på arbeidsoppgaver en kunne ha på fabrikkene var blant annet å trede fisk på teiner og plassere dem på rammer. Her kom noe av de mørkeste sidene med industriens bruk av barnearbeid frem. Også pakking av de røykte og dekapiterte fiskene var en viktig oppgave, og med en gjennomsnittstid på 6 sekunder var dette effektivt. Det var effektivt nok til at det fortsatt gjøres på samme måte den dag i dag, men kanskje uten like mye hell?

fisk.jpgfisk2.jpg



Stavanger ble altså landets «Hermetikkhovedstad». Hvorfor det ble det, er det mange grunner til:

- Nær byen i fjordområdene var det god tilgang på brisling.
Brisling
Brisling

- Var i spissen innen effektive og moderne produksjonsmåter.
- Mange bedrifter.
- Tilgang på en stor og delvis ledig skipsflåte – fraktet produkter over hele verden.
- Ettersom brislingen fra Stavanger var en etterspurt og velsmakende matprodukt i mange land førte dette til at produksjonen økte og prisene steg.

Hermetikkindustrien i Stavanger


I dag er Stavanger kjent for å være oljehovedstaden i landet vårt, som sagt har det ikke alltid vært slik. Det var tidligere kjent for hermetikkindustrien, som faktisk var mer omfattende enn det oljeindustrien i dag har vist seg å være. Stavanger var tidligere i en økonomisk vanskelig situasjon, og det var brislingen som skulle redde Stavanger fra denne situasjonen. Denne suksessen startet på 1920-tallet, for da var hermetikk fra Stavanger kjent over hele verden. Det store høydepunktet var i 1922. Da var 65 % av byens arbeidere ansatt i 72 hermetikkfabrikker, der de arbeidet relatert til hermetikkindustrien. Noe som er interessant når vi ser på andelen som arbeider i olje-relatert arbeid i Stavanger nå, og det ligger på rundt 40 %. Dette tyder på at Stavanger alltid har en industri som dominerer byen. Det som var mest lagt vekt på var hermetisering av brisling. Men det var også andre varer som var populære å eksportere, som blant annet fiskeboller. Hermetikken ble eksportert til mange ulike land i verden, og i 1924 ble hermetikken eksportert til 59 land, noe som gjorde hermetikken fra Stavanger kjent over store deler av verden.


Hermetikkindustrien under verdenskrigen


Eksporteringen til utlandet var høyest under den første verdenskrig, altså i årene 1914 til 1918. Det var rekordhøyt, og siden Norge var nøytralt under krigen så solgte de til begge parter. Først og fremst gikk det til soldatene på begge sider og i 1915 gikk det ut 350 000 000 bokser. Dette var ikke bare positivt, det førte til overfisking som igjen førte til at årene 1919-1921 ble noen dårlige år for industrien.


Hermetikkindustriens betydning for Stavanger


Hermetikkindustrien var altså byens største arbeidsgiver. Og den hadde stor innvirkning på industriene i byen generelt. Det er fordi den skapte flere arbeidsplasser der flere industrigrener vokste frem nettopp på grunn av hermetikken. De industriene som vokste frem var blant annet grafisk industri – etiketter og kontorrekvisitter, gummiringindustri, mekaniske verksteder og byens infrastruktur som var kaianlegg, jernbane, strøm- og gasstilførsel, byggeindustri og telefonsystem. Disse industriene hadde stor betydning for byen. Hele Storhaug delen ble regulert for hermetikkindustrien og disse støttenæringene. I dag står mange av bygningene fortsatt.

Ble mer internasjonalisering ettersom hermetikken ble solgt over hele verden. Dette krever salgsapparat og kjennskap til markeder.

At hermetikkindustrien vokste og skapte mange nye arbeidsplasser var ikke bare positivt, det skapte også sosiale konsekvenser. Det det førte til var større forskjeller mellom de sosiale klassene. Det gjorde at man kunne se sterkere hvem som var fattige og hvem som var rike. Dette førte blant annet til mer småkriminell aktivitet og prostitusjon blant de fattige.

Stavanger ble berømt ute i verden, som gjorde at hermetikkindustrien ikke bare fikk stor innvirkning på Stavanger. Man hadde også behov for forhandlere/selgere i utlandet også innen salg, markedsføring og reklame av hermetikk, noe som åpnet for blomstring av den grafiske industrien i stavanger med produksjonen av iddiser også kalt etiketter, som var den beste i landet. Det er registrert over 40 000 forskjellige etiketter over hele verden, de aller fleste fra stavanger.
iddis.jpgiddis_2.jpg



Slutten på industrien


Denne store veksten i hermetikkindustrien og dens betydning både for byen og befolkningen var som et industrielt eventyr. Som dessverre tok slutt.

En langsom nedbygging av hermetikkindustrien i Stavanger startet fra 1920 årene. Det var mange årsaker til dette:
- Ettersom fabrikkene ble bygget i tider med høykonjunktur og god lønnsomhet, førte det til et problem når perioder med sterke valutasvingninger og fallende priser kom.
- Brislingen trakk seg etter hvert nordover på Vestlandet.
- Fiskingen i Oslofjorden fikk stor betydning når det startet. Det førte til at fraktkostnadene for fabrikkene i Stavanger ble høye. Mange hermetikkfabrikker klarte ikke dette som førte til at mange gikk konkurs. Noen fabrikker klarte denne forandringen – bygget nye produksjonsanlegg.
- Fryseteknologien kom senere, som også i stor grad førte til nedgang for hermetikkindustrien. Folk begynte å bruke frossenmat i stedet for hermetisert mat.

Stavanger Preserving la ned frivillig etter 82 års drift (1955).




Hermetikkmuseet

Norsk hermetikkmuseum ble offisielt åpnet i 1982 som en del av Stavanger museum. Museet sitt mål var å dokumentere og presentere den delen av hermetikkindustrien som er basert på fisk som råmateriale. Museet har konsentrert seg om industriens teknologi og markedsverdi fra 1870 (1873 for å være eksakt) til 1930, men skal også gi kunnskap om historien til byen fra slutten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet.
external image Hermetikkmuseet%20-%20eksteri%9Br%20-%20til%20brosjyrer_cropped_238x190.jpg?force=1

Veien fram mot et hermetikkmuseum

Ideen om et hermetikkmuseum kom først fram i den lokale avisa Stavanger Aftenblad både i 1906 og 1910, med et mål om at noen ville ta på seg ansvaret for å sikre at ideen ble realisert. En av grunnene til at forslaget ble lagt fram var de mange teknologiske utviklingene som hendte på denne tiden. Bla. Falsemaskiner, hodeavkutter, tredebord osv. Noe som markerte byens vei inn i den industrielle revolusjonen. Selv om mange var positive til ideen om museet, ble den gradvis glemt ettersom ingen klarte eller forsøkte å realisere den. I de følgene tiårene ble forslaget lagt frem flere ganger, men fort overkjørt. Et annet problem var at mye av utstyret på de forskjellige fabrikkene ble kastet etter at det gradvis ble flere og flere som ble lagt ned. Dette pågikk helt til det Industrielle teknologiske råd feiret sitt 25 år jubileum og la frem en plan om å samle inn utstyr og artikler om industrien som gradvis nærmet seg sin slutt. En komité ble stiftet med oppgave å lage et Norsk Hermetikkmuseum. Med Richard Johnsen i fronten for dette ble Hermetikkmuseet museet åpnet den 28. juni 1982, det samme år som den siste hermetikkfabrikken i Stavanger la ned.



Kilder

John Gunnar Johnsen, Norsk Hermetikkmuseum. 1995 utgave.
http://no.wikipedia.org/wiki/Hermetikk. Hentet 27.03.2012
http://kulturnett.info/index.php?option=com_content&task=view&id=123&Itemid=1. Hentet 27.03.2012
http://erlingjensen.net/Historie/StavangerPreserving.htm. Hentet 09.04.2012
http://www.byhistoriskforening.org/nor/aarringer_i_byhistorien__1/1800/1873 (kopier linken, så funker det!) Hentet 09.04.2012



Bilder hentet fra
http://erlingjensen.net/Historie/StavangerPreserving.htm Hentet 09.04.2012
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7106975. Hentet 10.04.2012
[[http://img9.custompublish.com/getfile.php/553632.1139.qxprdfpyer/Hermetikkmuseet - eksteri%9Br - til brosjyrer_cropped_238x190.jpg?force=1]] Hentet 10.04.2012
http://www.museumstavanger.no/Portals/48/butikkene/hermetikkmuseet/Iddismotiver/Lysefjord.jpg?width=900. Hentet 10.04.2012
http://www.skrotnissen.no/images/uploads/15_03.06.2010025321.jpg. Hentet 10.04.2012
Ramme med fisk og leggebord bilder tatt av Torstein Bore.