Statuer i Stavanger og deres historier



IMG_4193-lite.jpg


Aleksander Kielland


Født 18 februar 1849 og død 6 april 1906

Aleksander Lange Kielland var en norsk prosaforfatter. Han ble født i Stavanger, og døde i Bergen. Kielland ble født inn i en rik og veldannet familie. Han er regnet som en av de 4 store, og var en av de mest kjente forfatterne i Norge på 1800-tallet. Sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Kielland skrev noveller og romaner. Han skrev også skuespill, og er kjent for sinte brevkunster. Hans skrivemåte havner inn under 1880-tallet og realismen. Han skriver tydelig, og bruker mye ironi.

Handlingene i hans romaner havner ofte i Stavanger området, der du kan kjenne deg igjen i både natur og miljø skildringer.

Kielland hatet klasseskiller, kvinneundertrykkelse og hadde stor tro på kvinners evner og styrke, så tekstene hans var ofte preget av dette.


Kielland er den yngste av de 4 store, og er jevngammel med Arne Garborg. De gikk på samme skole, Stavanger Katedralskole. I motsetning til Arne, likte ikke Kielland seg på skolen, og oppnådde middels karakter, der han fikk noe dårlig i norsk faget. I boken hans Gift, tar han opp skolens læringsmetoder og skolen generelt. Etter videregående begynte Kielland å studere jus, ikke fordi han var interessert, men fordi dette var den korteste og letteste utdannelsen. Samtidig kjøpte han seg et teglverk i Stavanger, som han drev frem til 1881. Her leste han veldig mye mens han jobbet, særlig radikal tenkning og filosofi. Han så etter hvert veldig opp til Charles Darwin, Søren Kierkegaard og Georg Brandes. Når han så på slutten av 1870-tallet debuterte som forfatter, var det derfor ikke rart at Kielland ble en av de mest radikale forfatterne. Hans sterke synspunkter på det meste i samfunnsdebatten førte til at han i motsetning til de andre store forfatterne ikke fikk dikterlønn av Stortinget.

Etter et kort opphold i Frankrike overtok han i 1889 jobben som redaktør for Stavanger Avis. To år senere ble han borgermester i Stavanger, og i 1902 amtmann(fylkesmann) i Romsdal.

Arne Garborg

Født 25 Januar 1851 og død 14 januar 1924.
Arne Garborg var en norsk kjent forfatter. Han skrev på denne tiden mest på landsmål, altså nynorsk. Han er kjent for sine romaner, diktekunster, og hvordan han klarte å utføre oversettelser for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen allerede hadde lagt grunnlaget for.
Han er i fra Time kommune, på Jæren i Rogaland. Han vokste opp i et strengt religiøst hjem, hvor han kun fikk lovt å lese bibelen. I løpet av sin tid, grunnla han 3 aviser, ved navn Tvedestrandposten og Fredaheimen og Den 17de mai, som senere skiftet navn til Norsk Tidend. Han har også vert journalist i Dagbladet. Hans forbilder da han begynte å skrive, var hovedsakelig Henrik Ibsen, mens som tidligere nevnt var Ivar Assen og A.O Vinje også viktige når de gjaldt selve språkformen han skrev på.
Romanene og essayene hans er klare og skarpsynte, han klarte aldri å slå seg til ro i den samme posisjonen i skrivingen hans. Emnene var ofte om datidens moderne religion, politisk påvirkning og forskjeller mellom lokal og nasjonal identitet. Diktingen hans og romanene hans er også påvirket av hans noe tragiske opplevelse. I 1870, litt etter at Arne hadde flyttet fra barndomsgården hans og foreldrene, for å bli lærer, tok faren hans selvmord.
Det som satte en stopper for Garborg sin videre utvikling var da hen deltok i sedelighetsdebatten. Sedelighetsdebatten er en samlebetegnelse på flere norske debatter som omhandlet seksualmoral og sedelighet. Dette gjorde han ved å publisere sine mange artikler i Dagbladet. Der til slutt hans roman "mannfolk" gjorde at han fikk sparken fra Riksrevisjonen.



Sigbjørn Obstfelder


Født 21 November 1866 og død 29 juli 1900.

Sigbjørn Obstfelder var en norsk forfatter, og regnes som en av Norges første modernistiske diktere.

Sigbjørn gikk på skole ved Stavangers Katedralskole, nå kongsgård. Og da han var ferdig på videregående flyttet han til USA for å få seg jobb etter han hadde utdannet seg som ingeniør. Her ble han ikke lenge, for etter som den frie og rastløse sjelen han var, flyttet han seg gledelig rundt. Han bestemte seg da for å komme tilbake til Norge. Det var da han ga ut samlingen sin «Digte», som ga suksess for han. Det var da han fikk plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. Obstfelder ble kjent for sin usedvanlige skrivemåte, en ny form, der ingenting fulgte gamle skrivenormer, altså Modernistisk dikting. Hans romaner er også preget av ensomhet og angst. Romanen "jeg ser" er et godt eksempel på dette, mens andre også kunne være mystiske og annerledes.

Hans enkelte dikt ble publisert i tidsskrifter og aviser, dette ble aldri en stor samling. Det var heller det at han inspirerte flere forfattere til å følge skrivemåten hans, med sine symbolistiske bildevalg og melodiøse stil. Obstfelder flyttet etterhvert til København, hvor han døde av tuberkulose, samme dag som hans eneste datter ble født.

I Stavanger er det satt opp en støtte til minne om Sigbjørn Obstfelder laget av Gustav Vigeland. Det er også en plass i sentrum som der det tidligere og nå nedrevne Obstfelderhuset lå som har fått navnet Obstfelders plass.


Cornelius Cruys


Født 14 juni 1655/1657 og død 1727

Hans egentlige fødte navn var Niels Olsen. Han ble født og vokste opp i steinkargata i Stavanger. Da han var omtrent 12-15 år gammel kastet han seg på et skip fra Stavanger til Nederland, og der ble han værende. Han skiftet navnet sitt her til Cornelius Cruys. Her ble han en dyktig konstruktør innen skipsbyggerfaget og ble også senere karttegner og skipsfører.

Etter omtrent 10 år i Amsterdam, ble Cornelius borger av Amsterdam da han giftet seg med sin kone i 1681.

i 1697 kom Peter den Store på besøk til Amsterdam, og Cornelius ble hyret til viseadmiral for å bygge opp den russiske flåten i Russland. Han kom aldri tilbake til Amsterdam. Cruys fikk også en viktig rolle ved oppbygningen av St. Petersburg. Der den første kirken som ble bygget var i tre av norsk type. Cruys var i russisk tjeneste resten av sitt liv, og oppnådde også å bli den første russiske admiralen. Cruys hadde stor betydning i utlandet som en av keiserens mest betrodde menn, og regnes blant de ti viktigste maktperser i det russiske hierarkiet i sin levetid.

Han ligger gravlagt i Amsterdam. I Stavanger er han også blitt hedret med en statue på Bispebryggen, laget av Per Ung. Han har også fått en gate på Storhaug i Stavanger oppkalt etter seg.