KLIPP: Her er et klipp om en som forteller om 9. april i Stavanger.

Krigen kommer til Stavanger


«Innledning»

Det hele startet midnatt mandag 8. april 1940 da overkonstabel Lars Waage gikk sin vaktrunde i Stavanger sentrum. Lars Waage la merke til en tysk damper som lå ute i Byfjorden. Den tyske damperen het Roda og angav seg for å ha last med koks, men tolleren i Stavanger ble mistenksom og mente at lasten ikke besto av koks. Han tok kontakt med kapteinen på Roda og beordret han til å flytte seg til Riska for nærmere inspeksjon av lastet. Kapteinen på Roda nektet å følge ordren han fikk om å fjerne hakekorset og flytte skipet til Riska. Æger som var en torpedojager ble tilkalt for å eskortere skipet ut. Æger var et hu
rtiggående krigsskip som skulle beskytte landet fra sjøs. Skipet var bevæpnet med torpedoer, antiubåtvåpen og raketter.


Dette var til ingen nytte og da tok kaptein Nils Larsen Bruun på torpedojageren Æger en beslutningen om å avfyre skudd mot forskipet der kapteinen befant seg. Kaptein Nils Larsen Bruun avfyrte til sammen 25 skudd og klarte tilslutt å senke den tyske båten som hadde fult last med krigsmateriell. Men det tyske flyet hadde klarte å varsle det tyske flyet som ikke etter lang tid sank og drepte 8 menn på båten Æger.


Roda.jpg
"Roda"

ger.jpg
"Æger"

Dette ble starten på okkupasjonen av Stavanger. 9. april 1940 klokken 12:30 ble Stavanger sentrum erobret av de tyske soldatene. Erobringen var en rask prosess, og folket i Stavanger håndterte det med å beholde roen. Det var mange menn i Stavanger som ønsket å være en del av motstandsbevegelsen, og ønsket ikke at tyskerne skulle overta Stavanger. Da de tyske soldatene kom til Stavanger var det mange menn som forlot Stavanger by og tok seg frem til de norske troppene i Gjesdal kommune for å delta i væpnet kamp mot fienden.

10. april var tyskerne fult i gang med å gjør Stavanger til sitt eget, og overtok Stavanger Katedralskole og gjorde skolen om til hovedkvarteret for Wehrmacht. Wehrmacht var navnet på det tyske militære forsvaret under andre verdenskrig. Gjennom hele andre verdenskrig var Stavanger Katedralskolen hovedkvarteret, dette bidro til endringer midt i Stavanger Sentrum der tyske soldater og krigshandlinger hadde all makt og vandret rundt i gatene som medførte til at folket i Stavanger ikke følte seg trygge i sentrum og følte seg ikke velkomne i sin egen by.

Dagen etter okkupasjonen fløy det et enslig britisk bombefly over Stavanger. Det tok ikke lang til etter at tyskeren fikk å øye på det og avfyrte skudd fra luftvernsbatteriet som var plassert på taket av Marnburg i Østervåg. Det britiske bombeflyet ble truffet av tyskerne og styrtet like ved Storhaug skole. Bombeflyet hadde hele 500 kilo med bomber som eksploderte da flyet krasjet, og ødela 8 av husene i området.

bombardert.jpg
"Husene som ble bombardert av det britiske flyet"

gamle_stavanger.jpg
"Gamle Stavanger"

I Stavanger sentrum tok tyske soldater over mange av de viktige stedene og kontorene for byen. Havnekontoret, tollboden, postkontoret, telegrafsentralen og telefonkontoret var det første de tok over for å få kontroll over hvilken informasjon byen fikk vite fra omverden og hva folket i Stavanger formidlet til resten av folket.
De tok også over politikammeret og gassverket, slik hadde de kontroll på alt som skjedde i Stavangerområdet.

Havnekontoret i Stavanger sentrum var et av tyskernes viktigste mål. Grunnen til dette var for at tyskerne fikk lasteskip til å importere forsyninger, våpen og soldater inn mot havnen i Stavanger. De tre første forsyningene var på vei inn mot havnene allerede rundt klokka 20 samme dag.
Tyske soldater tok fort kontroll over hele Stavanger, uten at noen var blitt drept eller skadet.


Kilder:

Okkupasjonshverdagen, det var den krigen flertallet av nordmenn opplevde i årene 1940-45

I Norge var det ikke krig på samme måte som i andre land. Norge ble okkupert og ikke bombadert. Tyskerene slo seg ned her og brukte norge som en base og for å vakte kystlinjen
.

byst1991_12_10_large.jpg
«Okkupasjonsdagene»


Det var ikke bare en ting som ble mer tungvindt under krigen, men bort i mot alt. Ikke bare fantes det lite mat, men kler og andre ting var det heller ikke stort av.
Det første slaget i fjeset var rasjoneringen. I starten var det bare kaffe, sukker og matmel som ble rasjonert. Høsten 1942 var så å si alt rasjonert. Det siste som ble rasjonert var fisk. Dermed ble matlaging bare vanskeligere å vanskeligere. Det var da folk begynte å bli kreative.
Hvordan fikk folk da mat?
Det norske kostholdet ble sikret for det første gjenn om systematiske offentlige anstrengelser - rasjonering og reguleringe. For det andre gjennom store importmengeder fra Tyskland - dessuten ga danskehjelp og svenskehjelp viktige bidrag til kosten. For det trjedje ved spontan og lokal og utrettelig egen matproduksjon. For det fjerde ved at maten fant andre veier enn de vanlige - gaver bytte, ulovlig jakt, svartebørs.
Det er tvilsomt at det hadde gått så bra med norge viss det ikke hadde vert for det private og folkelige initiativ, Bønder utvidet arealet for dyrkning av potet. Også i byene dryket folk fram små parseller og alle var med å gjorde så godt de kunne uavhenig av erfaring.
I matveien var det poteten som tok av. I oppskrifter sånn som kjøttkaker , fiskekaker osv gjaldt det e spe på med mest mulig for å deg mett, i hovedsak potet å kålrot. På grunn av rasjoneringen på kjøtt, blei det mange plasser utfiska og fisker som ikkje før blei spist kom på bordet, sånn som steinbit og pigghå og ål. Disse har seinere blitt delikatesser.
Men i hovedsak potet, folk hadde poteter te frokost kvelds, og middag, De spiste potet i alle fassonger. e kokt, stekt, moset, oppspedd, spist kalde og varme . Det oppstod mange erstatnings produkter pga av rasjoneringen et eksempel var at marmelade ble til såpe. Og det ble lansert en rekke fargetilsetninger og smakstilsetninger. Det var kvinner som stod mest i kø, mens mannen domierte vinmonopoletskøer og tobakksforretningen. Menn fikk også dobbelt så stor tobbaksrasjon som kvinner. Det har aldri vert registert så mange røykere i norge som i okkupasjonsårene. For dem som ikke røykte, ble tobbakskortet et utrolig bra byttemiddel. Som hadde høy valuta.
Det var ikke bare privatpersoner som drev me å dryke. Bedrifter startet også opp for å hjelpe sine arbeidere. De dyrket opp små arealer og holdt gris, kaniner og geiter for å spe på me kjøtttilfanget. Eksempler på dette er Avishuset aftenposten som ga regelmessige matkvoter te arbeiderne sine, A/L som startet opp en grisebinge, Hansa bryggeri som laget et stor farm med 3000-4000 kaniner.
I ett år, 1943, drev Kværner frem tobakk. Alle ansatte som var interessert, investerte 50 kroner. Tobakksplantasjen lå i Asker, tørkingen fant sted i Kværners lakkeringsverksted. I alt ble det 45 esker tobakk og 60 esker sigaretter på hver ansatt som deltok, merkene het "KB Mix" og "KB Master".
Så alle var med !
Noe som og slo ann for å få litt mer variert kost var bær av allesalgs typer, Det ble nesten folkevandring til skogene,
Noe som også var utrolig spennende var selve krigen ; : Krigen forløp skapte optimisme, fremtidstro, pessimisme, håp. Europakartet har vel sjeldent blitt så nøye studert som i krigsårene.
Norge ble på en og samme tid isolert fra den store verden og trukket inn i verden. På det ytre plan stengte krigen landet inne, samtidig som nasjonen knyttet livslange bånd vestover, til England og USA, men også østover - mot Sovjet.
Folks horisonter ble utvidet på mange måter.

Det va ikke bare innenfor matveien Norge utviklet seg, men også innenfor språket. Nye ord som evakuering , sivil unntakstilstand og isfront er noen av ordene som oppstod, og kom inn i det norske språk under andre verdens krig.



Stavanger-torg-1945.jpg
Stavanger under frigjøringsdagen


Kilder:
http://www.fotonettverk-rogaland.no/nettutstillingar/okkupasjonen_av_stavanger_i_april_1940
http://no.wikipedia.org/wiki/Wehrmacht
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Tysk_fange.png
http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article449077.ece#.T4Q-hfvnB8E
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hverdagsliv_under_andre_verdenskrig



«Angrepet på Sola»


Tirsdag 9 april var en råkald dag i Stavanger. Når klokken ble 05.00 om morgenen tok et sjøfly av fra Sola med to mann om bord. Mennene om bord oppdaget etter hvert et transportfly, eskorteskip og ubåter. Flygerne skjønte at krigen var underveis til Norge, og meldte ifra informasjonen. Mennene skjøt mot ubåtene, men kulene de skjøt prellet uheldigvis av mot ubåtens panserplater.
Et annet fly fra Sola flyplass var også på vingene tidlig om morgenen 9.april. Løytnant Jean Hansen var ombord i flyet. Han fikk øye på to tyske handelsbåter i Byfjorden. Men etter reglementet kunne han ikke uten videre skyte mot båtene. Etter en stund fikk omsider flyene på sola ordrene som var nødvendige for at de kunne angripe de tyske skipene i Byfjorden. Men da de var klar for å ta av, fikk 6 fly kalt «Fokkerfly» og 3 Capronier ordre om å dra til Østlandet. Allerede da var det tyske angrepet mot sola i gang. To av de norske flyene ble skadet og ødelagt da de skulle forlate flyplassen. Ingen nordmenn ble heldigvis skadet ombord.
Tyske fly dundret innover Jæren i 8 tiden så husene ristet. Flyplassen ble først bombet i ca. en halv time av seks fly. Påkjenning ble hard for de norske forsvarene siden de lå så nær bombenedslagene. Etter en stund kom det tolv store transportfly som slapp ut, 120 fallskjermsoldater. De norske forsvarene hadde lite å forsvare seg med etter at de norske flyene hadde dratt til Østlandet. Derfor dannet kjøkkenpersonalet en egen tropp som bestod av 8-10 mann. De la seg bak en vedstabel og skjøt så lenge kulene rakk. Troppen prøvde å fyre løs på tyske fly som lå lavt, men det gikk ikke fordi kulene prellet av mot det tyske panseret. Da begynte de tyske flyene å slippe bomber mot de norske forsvarene. Ingen ble drept, men på grunn av all sand, grus og betong som ble revet opp og virvlet i luften av bombene holdt flere nordmenn på å bli begravd levende. Nordmennene trakk seg da i ly bak steingjerdene oppe ved kirkegården på sola. De ble kort tid etter oppdaget av de tyske flyene og måtte en stund hoppe fra side til siden av steingjerdene for å finne ly fra tyskerne. Tyskerne sprengte de norske bunkersene med håndgranater. Da gikk plutselig en av de norske mennene opp og ropte ufrivillig: Heil Hitler. Da var allerede to norske soldater skadet av granatsplinter, men sannsynligvis reddet nordmannen sitt og andres liv ved sin ufrivillige hyllest til Hitler. Så kom tredje bølge av tyske fly. 200 fly landet delvis på flyplassen og delvis på Sømmer-bukta. Flyene brakte med seg ca 2000 tyske soldater som hadde i oppgave i å sikre kontrollen over Stavangerhalvøya sene på dagen. Omkring Kl 09.00 måtte de norske forsvarerne gi opp kampen på Sol flyplass. Det tok ca tyskerne en time å ta landets beste flyplass. Ca. 15 tyske soldater mistet livet under angrepet på Sola, ingen norske soldater. Flere av soldatene som kjempet mot det tyske angrepet kom seg vekk og sluttet seg mot resten av motstandsfolket som kjempet videre krigen mot tyskerne.


Kilder:
http://www.visitnorway.com/no/Product/?pid=31510
http://no.wikipedia.org/wiki/Stavangers_historie
http://www.hobbykjelleren.net/flightsim/Angrepet%20Sola.htm
http://home.no/robertn/fakta.html
http://www.museumstavanger.no/Portals/48/Biblioteket/Aarbokartikler%201980-1989/1983%20Krysseren%20Sufforks%20angrep%20p%C3%A5%20Sola%20flyplass%2017.%20april%

«Arbeidet etter krigen»


I 1945 da krigen tok slutt var det rundt 15 000 tyske soldater i rogalandsområdet. Den tyske Generalen Franz Böhme fikk oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen, men i Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. I denne perioden var det omtrent 180 tyske minefelt fordelt rundt i Rogaland med til sammen 480 000 miner. Tyskernes oppgave ble å rydde opp disse minefeltene. Under opprydningen omkom det 62 tyskere, og 94 ble såret

Tyske_soldater_miner.png

" Tysk soldat under mineopprydningen"